Matintoleranse

Jeg har lenge hatt en mistanke om at det er noe som ikke stemmer i kosten min. Jeg spiser for det meste både sunt og variert, men har lurt på om det kunne være noe jeg ikke tåler.

Nå har jeg endelig funnet ut av det, etter å ha tatt en matintoleransetest via eksaktmat.no. Når man bestiller test derfra, kommer det utstyr i posten, og man tar blodprøve selv og sender den tilbake. Videre blir blodet sendt til analyse i Cambridge, før man etter et par uker får svaret i posten.

Det jeg ikke tåler, og skal holde meg helt unna er:

• Kumelk
• Bringebær
• Bygg
• Malt
• Hvete
• Kanel
• Cashewnøtt
• Agar
• Colanøtt
• Ølgjær

Det jeg må være forsiktig med, men kan spise litt av (maks hver 4. dag):

• Kasein / ostestoff
• Fiken
• Ris
• Mandler
• Hasselnøtt
• Pistasjenøtt
• Chuffanøtt / Tiger nut
• Reddik

Dette betyr at jeg må legge om kosten en del, og tar veldig gjerne imot tips på gode erstatninger for spesielt kumelken! Jeg har ikke drukket så mye melk tidligere, men det er jo melk i omtrent alt! Det er mye som kan byttes ut med f.eks. havremelk, men hva med fløtegratinerte poteter? Der skal det jo være både ost og fløte, og det er såååå godt! Hvete blir også en liten utfordring.. Det blir veldig greit for meg å f.eks. bytte ut hveten i brødet jeg baker med speltmel, rug og havre, men hva med alle andre ting det er hvete i?

Det er heldigvis ikke sånn at det er krise om jeg får i meg disse tingene, men jeg må holde inntaket til et minumum. Jeg tror en del av hodepinen jeg er plaget med kan komme av matintoleranse. De siste ukene f.eks., har jeg hatt ekstra mye hodepine, og har også spist ekstra mye yoghurt, drukket sjokolademelk og bringebærsaft - alt sammen ting kroppen min er intolerant mot. Så utrolig deilig om jeg kan bli kvitt en del av hodepinen bare ved å legge om kosten! :) Jeg har også håp om at det kan hjelpe meg å bli helt frisk fra ME'n. Jeg har jo som skrevet tidligere blitt mye bedre, men er fortsatt ikke oppe på 100%. Andre som har matintoleranse og dårlig helse, og har erfaringer å dele?

Blir spennende å se fremover, hvor greit det går å legge om kosten, og om jeg blir bedre av det. :)

Oppdager verden og glemmer å blogge

Det er rart hvor mye jeg plutselig har å gjøre når jeg ikke bruker tiden på å være syk. :) Dagene forsvinner avgårde med Eplajobb, kjæreste, småturer, konserter, besøk og fremdeles en del sying også heldigvis, men ikke så mye blogging. Den delen av meg som hadde masse tid til å pønske ut blogginnlegg er ikke like stor lenger, og i stedet for at jeg kommer med lovnader om å skjerpe meg på den fronten, tror jeg rett og slett jeg bare innrømmer at det kommer til å komme færre blogginnlegg femover. Heller det enn å presse frem innholdsløse blogginnlegg. :)



I går var jeg først på KK-dagen, og på kvelden på Siri Nilsen-konsert! Mye interessant på KK-dagen, og spesielt Elaine Eksvärd likte jeg godt. Foredraget hennes om hersketeknikk og retorikk var både morsomt og interessant, og jeg fikk lyst til å lese bøkene hennes. (Se klipp fra forelesningen hennes ved å trykke her!) Etter KK-dagen dro jeg hjem for å slappe av for harde livet, før vi dro ut på Siri Nilsen-konsert på Rockefeller, og det var såååå fint! :)

Så fikk dere lese om litt av det jeg gjør om dagen, når jeg er travelt opptatt med å oppdage verden rundt meg, og glemmer å blogge... Ha en super helg, alle sammen! :)

Epla!

Jeg har begynt å jobbe i Epla! :)

Som mange av dere vet, har jeg slitt med ME i to år, før jeg i sommer begynte å bli bedre etter kurs i Lightning Process (les mer om det ved å trykke her). Nå føler jeg meg endelig klar for å jobbe igjen, og er veldig motviert og glad for å bli en av Epladamene! Jeg begynner litt forsiktig, med 50% arbeidspraksis i første omgang, så får vi se hva det blir etterhvert... :)

Friskere!

Nå synes jeg det er på tide med en oppdatering om formen min igjen, og jeg kan med stor glede fortelle at den er stigende! I slutten av juni var jeg på kurs i Lightning Process (heretter kalt LP). Nå er jeg mye bedre, selv om jeg har et stykke igjen før jeg er helt frisk. Det er fantastisk å kunne begynne og bruke kroppen igjen, gå på besøk til venner uten å flate helt ut, bruke hele dager på å være i aktivitet, gå turer, og i de hele tatt.. leve!

Jeg har vært ME-syk i to år nå, etter at jeg fikk svineinfluensaen i juli 2009. Heldigvis har jeg vært såpass oppegående at jeg har kunnet gjøre noe, og jeg har hele tiden prøvd å gjøre det beste ut av sitasjonen. Men det har blitt mye tid på sofaen, lange netter, mye hvilepauser og en del smerter og frustrasjon. Trykk her for å lese blogginnlegget jeg skrev om helsesituasjonen min i januar.

Videre vil jeg skrive litt om min opplevelse av hva LP er, og hvordan det har virket for meg.

Skepsis og fordommer

Før jeg gikk på kurset hadde jeg en del fordommer mot LP, og var skeptisk til mye av det jeg hadde hørt om kurset. Noen har advart meg mot det, mens andre har snakket varmt om det og anbefalt meg å gå på kurs.

Foreløpig er det ikke noe særlig forskning å vise til rundt LP, og det må hovedsaklig vurderes utifra deltakeruttalelser. Det kommer helt sikkert forskning på området etterhvert, men LP er tross alt bare ca 10 år gammelt, som i forskningsverden er relativt nytt.

Et punkt som skurret for meg da jeg hørte om LP først, var alle de utelukkende positive suksesshistoriene. Det virket som man gikk på kurs i tre dager og kom ut igjen 100% frisk og helbredet, i beste halleluja-stemning. Det hørtes for utrolig ut. Etterhvert fant jeg ut at disse suksesshistoriene er positivt redigerte historier, der kursdeltakere har fått beskjed om å skrive en tekst som kun fokuserer på det positive de har opplevd etter kurset, men ikke nevner noe negativt. Joda, det er en fin øvelse for kursdeltakeren å skrive en slik tekst, og det er viktig at man etter kurset fokuserer på sine positive forandringer og det man har fått til - men jeg mener det er riv ruskende galt å bruke disse tekstene i markedsføring. Negative aspekter er tross alt også en del av sannheten.

For meg var det mye mer motiverende å snakke med folk som hadde hatt ME og vært på kurs, og få høre begge sidene av sannheten - at ja, de var bedre allerede rett etter kurset, men det innebar mye jobbing i ettertid, og tok lang tid før de var helt friske. De opplevde oppturer og nedturer, men ble etterhvert helt bra.

En annen misoppfatning mange har om LP, er at man skal ignorere problemene sine. At man skal kjøre på og presse seg til å være aktiv, til tross for smerter og utmattet kropp. Dette er helt feil. Man skal anerkjenne vondtene og kroppsformen, men jobbe med å stoppe det – ikke ignorere det.

Det er også viktig å presisere at LP anerkjenner at ME er en fysisk lidelse, og at det ikke dreier seg om psykiske problemer. Jeg kan jo trekke en sammenligning med hodepine, som jeg også sliter en del med, og som ingen mener er en psykisk lidelse. Når jeg får vondt i hodet, har det ikke skjedd noe fysisk med kroppen min. Ingen har slått meg, eller voldt meg fysisk skade – allikevel er smerten sterk og reell. Og det er en smerte som kroppen har laget helt selv. Da er det vel logisk at man også kan stoppe slik smerte, hvis man bare lærer hvordan? Jeg har brukt LP til å jobbe med å få bort hodepinen min også, men der har jeg en lenger vei å gå. Hodepine og migrene har jeg hatt hele livet, og føler at det er mer en del av meg enn ME'n har vært.. Men jeg har blitt mye bedre på hodepinefronten og :)

Noe som dessverre kan skje på alle slags kurs, er at man er uheldig med instruktøren.. Jeg snakket lenge med hun jeg vurderte å dra på kurs hos (Bjørg Kristin Langnes) på forhånd, for å forsikre meg om at dette kurset var rett for meg. Hun har hele tiden vært flink til å forklare, hjelpe meg, og vært god på personlig oppfølging. I kjent Ida-stil har kommet med en haug med spørsmål og skeptiske innvendinger – både før, under og etter kurset. Bjørg har tålmodig svart meg og tatt meg på alvor hele tiden.

Så etter å ha snakket med og lest om flere som har fått det bedre etter LP-kurs, og fått avkreftet en del av fordommene mine, bestemte jeg meg for å la suksesshistoriene veie tyngst, og dra på kurs.

Hvordan fungerer LP?

Det er litt vanskelig å forklare, men skal prøve meg på en kort og enkel forklaring på hvordan LP virker.

Når noe skjer rundt oss, eller med kroppen, kjører kroppen vår opp ulike nervebaner basert på hva som skjer. Tidligere erfaringer og løsningsmodeller kopieres når noe likt eller tilsvarende oppstår. Hvis det f.eks. kommer et virus inn i kroppen eller du opplever en fare, vil kroppen automatisk sette i gang mottiltak. Men selv om kroppen i utgangspunktet prøvde å løse noe til det beste, er det ikke alltid disse løsningene fungerer i lengden. LP dreier seg om å stoppe de ugunstige nervebanene, og kjøre opp nye i stedet. Dette er basert på hjerneforskning, og selv om det er lite forskning på selve behandlingen, er det i alle fall slått fast at det er slik hjernen fungerer. Og da kan man også jobbe med å endre disse nervebanene.

Mye av LP dreier seg også om å skape positive minner. Minnene våre har overraskende mye å si for hvordan en situasjon oppleves og takles. Når du tenker på eller forbereder deg til noe, henter hjernen automatisk frem de minnene du har med tilsvarende situasjoner, og forbereder seg på situasjonen basert på dette. Når de negative tankene/minnene er dominerende, begynner hele deg å forberede seg på det verste. Da vil du antageligvis få en mye verre opplevelse enn om minnene hadde vært positive, selv om situasjonen er den samme og du ellers har de samme forutsetningene.

Det høres kanskje rart ut, men hjernen merker faktisk ikke forskjell på konstruerte og ekte minner. Det vil si at du selv kan velge å skape positive minner rundt situasjoner som du tidligere har forbundet med noe negativt. Når de gode minnene har kommet i overtall, vil du få en mye bedre opplevelse av situasjonen. Som et eksempel kan du kanskje hente frem et minne om en ubehagelig hendelse, og få direkte vondt i magen eller bli uvel på andre måter? Og alle vet jo hvor slitsomt det er å snakke med folk som bare fokuserer på negativitet og problemer, og hvor ubehagelig det er å grue seg til noe.. Hvis man tenker litt over det, er det kanskje ikke så overraskende hvor stor påvirkning minnene har på oss og hvordan vi oppfatter verden?

På kurset lærer man teknikker for å skape positive minner, og kjøre opp nye og gunstigere nervebaner i kroppen for å få et bedre liv.

Rent praktisk er LP-kurset et tredagers kurs (5-6 timer hver dag, tre dager på rad), som holdes i små grupper. Man lærer en del om hvordan hodet og kroppen fungerer, og man lærer hvordan man gjennomfører prosessen, mens man hele tiden får oppfølging og personlig hjelp. Det er kursdeltakeren selv som må gjøre seg frisk, ved å være konsekvent og jobbe helhjertet med prosessen, både under kurset og i ettertid.

Kurset jeg var på var på Bjørkelangen, en times kjøring hjemmefra. Den første kursdagen ble veldig tung for meg. Vi lærte ikke prosessen med en gang, men fikk mye informasjon, og det ble fryktelig slitsomt. Jeg fikk migrene og ble ganske dårlig og utmattet, og hadde problemer med å jobbe helhjertet med prosessen.. Men jeg kom meg gjennom dagen, la meg tidlig, og dro på kurs dagen etter igjen, litt bedre i hodet. Jeg lærte mer av prosessen, greide å jobbe med både hodepinen og ME'n og ble litt bedre av begge. Tredje dagen var formen enda bedre, og jeg fortsatte å jobbe med problemene. Mot slutten av dagen hadde jeg et lite øyeblikk hvor jeg var ganske skuffet over at jeg ikke følte meg noe høyere på energiskalaen, før det plutselig slo meg at jeg heller ikke var dårligere. Vanligvis ville jeg jo flatet helt ut etter tre 6-timers-dager med kurs pluss to timers kjøring hver dag. Det var en veldig motiverende oppdagelse.

I dagene etter kurset opplevde jeg stadig nye milepæler og høyere energinivå. På en skala fra 1-10 pleide jeg å være på rundt 2-3. Jeg var nede på 1 når jeg hadde overanstrengt meg, og oppe på 4 var jeg bare når jeg ikke hadde gjort noe annet enn å være hjemme alene i 3-4 uker i strekk. Rett etter kurset var jeg kanskje på 3,5. Et par dager etterpå, husker jeg at jeg tenkte «nå er jeg jammen meg på en firer!», og enda noen dager etter det, da jeg stod og lagde middag til meg og en venninne, oppdaget jeg at jeg var oppe på en femmer – og det etter å ha vært i aktivitet hver dag i en uke! Det er helt fantastisk. Så selv om det går sakte fremover, merker jeg store fremskritt. Nå er jeg omtrent på en åtter på skalaen, og jobber mot å komme opp på 10!

Veien videre?

Som sagt er jeg ennå ikke frisk, og jobber fremdeles med prosessen. Jeg har litt igjen før jeg har en 100% frisk kropp - men jeg har absolutt troen på at jeg skal komme dit snart. Både jeg selv og andre ser kjempeforskjell på meg før og etter kurset. Faktisk ble jeg overrasket over venner og familie som sa "jeg så det på deg med én gang du kom inn i rommet!".. var jeg virkelig så dårlig til å spille frisk? Jeg som trodde jeg hadde fått til å opptre som ganske frisk i kortere perioder, etter mye hvile.. Men neida, det er kjempeforskjell på meg :p

Jeg får en del spørsmål om jeg skal begynne å jobbe igjen snart, men svaret på det er at jeg vet ikke. Jeg vil ikke presse meg til å begynne i jobb igjen før jeg er klar, og før jeg begynner vil jeg være helt sikker på at det er riktig. Men jeg er overhode ikke arbeidssky, altså ;) Jeg gleder meg veldig til den dagen jeg kan gå tilbake i full jobb, og holde på med hobbyer på kvelder og i helger som vanlige folk :) Men jeg må ta det som det kommer, og fokusere på å bli helt frisk først. Jeg vil hverken sette noen øvre eller nedre tidsbegrensning på når jeg skal tilbake i jobb.

I mellomtiden nyter jeg å kunne gjøre ting jeg liker. Jeg nyter å ha en kropp som fungerer bedre og bedre. Og selv om ME'n gjør mindre og mindre ut av seg, har jeg jo en temmelig utrent kropp, som jeg må ta hensyn til. Jeg må bruke litt tid på å komme forsiktig i gang med fysisk aktivitet.

Jeg har begynt å gå turer igjen, og blitt overraskende støl i hele kroppen. Jeg har jo aldri blitt støl av gåturer før! Men når man ikke har brukt kroppen noe særlig på to år, er det kanskje ikke så rart.. Jeg bor midt mellom Østensjøvannet og Østmarka, og har fått noen fine turer begge steder. Første gang jeg gikk rundt Nøklevann, en tur på 1,5 mil, var jeg så støl og gåen i kroppen at jeg nesten ikke kunne bevege meg de neste dagene.. Men det er jo bare godt-vondt! Og da jeg gikk samme runden igjen noen uker etterpå, og nesten ikke ble støl i det hele tatt, var godfølelsen komplett! :p

Tur rundt Nøklevann forrige fredag. En runde på 1,5 mil!

Så det jeg bruker tiden på nå, er hovedsaklig gåturer, vennebesøk, middagsselskaper og en del morsomme aktiviteter som de siste to årene har vært helt utelukket. Det er så deilig å ikke bare ha tid, men faktisk orke å fylle tiden med noe!

Det som er litt trist, er at det plutselig er veldig lite tilfredsstillende å være hjemme og sy en hel dag. Før LP-kurset, tenkte jeg at jeg i første omgang bare skulle gjøre mer av det samme som før. Jeg var rett og slett for dårlig til å orke og ha noen større ambisjoner. Men plutselig fikk jeg lyst på ferieturer, jeg fikk lyst til å sprette rundt og være impulsiv og være med på nye ting, og jeg ble utålmodig av å være hjemme lenge om gangen. Uventet oppførsel, rett og slett.

Nå leter jeg etter nye utfordringer... Ting jeg kan være med på, morsomme aktiviteter som utfordrer meg. Jeg er klar for å begynne og ha et liv igjen, og jeg er klar for å møte flere folk enn bare de aller nærmeste. Høsten skal bli helt super!

Dette ble et langt blogginnlegg, kanskje mest for spesielt interesserte, men jeg håper en del kom seg gjennom hele. Det føltes viktig å skrive, og jeg håper noen har fått litt bedre forståelse av hva LP er - og ikke minst hvordan kroppen min er! :)

Ida uten Muskatt?

Nå er jeg så lei av å ha allergi, og har tenkt mye på at jeg vil prøve å ha det kattefritt rundt meg en stund. Katteallergien min er ikke helt heldig når jeg omgås en særdeles hårete katt nesten hele dagen, hver eneste dag. En annen ting er at han ofte kan få en av raptusene sine når jeg er for sliten til å orke det. Så nå har jeg lurt på om jeg skal prøve på å ha det kattefritt rundt meg, kanksje i en måneds tid? Jeg får fryktelig dårlig samvittighet når jeg vurderer å kvitte meg med Muskatt, men føler jeg må sette helsa mi høyere enn samvittigheten overfor katten.

Så nå lurer jeg på om noen har lyst til å låne Muskatt litt? Og kanskje eventuelt ta over ham etterhvert, om alle parter vil det. Det må være noen som har LYST til å prøve seg på å ha en katt, og jeg kan ikke betale noe for det. Jeg håper på å få til en vinn-vinn-situasjon.. :)

Noen fakta om Muskatt, på godt og vondt:

• Han er en brunmasket Britisk korthår, kastrert hannkatt, født 31. mai 2009.
• Han er veldig glad i planter, og spiser på dem - så planter må settes unna vei (men pelargonier holder han seg unna).
• Han er veldig dårlig til å hoppe, og har aldri prøvd seg på å hoppe opp på kjøkkenbenken engang. Ikke på verandarekkverket heller, heldigvis!
• Han røyter en god del.
• Han klorer ikke på folk (etter 1 1/2 år med katt, har jeg ikke fått et eneste katteklor).
  
• Han prøver seg på å klore litt på tepper og møbler, men stopper når man sier "nei". Kan klorer mest på klatrestativet sitt.
• Han hopper ikke opp på spisestuebordet.
• Han er 100% renslig og stueren.
  
• Han er stort sett veldig rolig og sover mye, men to ganger om dagen har han en raptus, der han spurter rundt og lager lyder og jakter på fluer eller annet spennende han finner.
• Han jakter på og spiser fluer. Veldig praktisk! Jeg har aldri vært så lite plaga med blomsterfluer og andre fluer siden jeg fikk Muskatt.
  
• Han er veldig sosial og selskapssyk, både overfor meg og folk som kommer på besøk (når det ringer på, løper han bort til døra og sitter og venter spent som en liten hund).
• Han er vant til at jeg er hjemme hos ham stort sett hele dagen, så jeg vet ikke hvordan han vil trives med å være mye alene.
  
• Han er som en filledukke å løfte på. Veldig flyttbar og morsom å dille med, og finner seg i alt.
• Han vil være med overalt i leiligheten, og mjauer hvis han blir utestengt. Men om kvelden gir jeg ham mat på kjøkkenet, og lukker ham inne der. Det er blitt en rutine han finner seg i. Da er han stille inne på kjøkkenet hele natta, mens jeg kan ligge og sove i kattefri sone.
  
• Han er innekatt, og bør fortsette med å være det.

Er det noen av dere som kunne tenke dere å prøve dere på en liten Muskatt? Eller kjenner noen som kunne tenke seg det? Kanskje det er noen som vil prøve seg litt på katt, før de eventuelt går til anskaffelse av en, eller tar helt over Muskatt? Eller bare har lyst på litt kattekos en periode? Det beste hadde vært om noen i Oslo-området vil ta ham, eller på Jessheim eller småstedene rundt der. Noen snille folk som vil ha en diger (6,6kg!) britisk korthår som innekatt. Og om det skulle vise seg å ikke funke, gjør det ingenting om jeg må hente ham igjen etter bare kort tid, eller at han blir lenger, om det fungerer bra.

Om du er interessert, legg igjen en bloggkommentar her eller send meg en mail på idavgronbekk(a)gmail.com. Håper det blir en god løsning på dette! Jeg syns det er helt forferdelig å måtte tenke på å kvitte meg med Muskatt, men om det er nødvendig så..

Kosekatt

Det blir litt koseligere å måtte tilbringe store deler av dagen på sofaen under dyna, når det ligger en sånn en oppå dyna:

Mange fine ting

I dag har jeg kost meg på kjøkkenet med å lage både sjokolader med peanøtt- og karamellfyll og peanøttbarer, mens "sola skinner i vinduskarmen, og katta maler som aldri før"...



En kort stund hadde jeg en herlig bringebær-, jordbær-, blåbær- og banansmoothie ved siden av sjokoladelagingen, men den ble borte fort gitt :p



Hele tiden har jeg blitt akkompagnert av herlige toner av jazz og storband fra første halvdel av 1900-tallet, fra den fantastiske nettradiokanalen soundstage på bostonpete.com.



Jeg akter å la søndagen fortsette som en skikkelig kosesøndag, med god middag og rødvin, kanskje se en film, og avslutte med Carmen fra Metropolitan Opera på NRK2 i kveld.



En i utgangspunktet litt stusselig og utmattende syketilværelse, blir veldig mye finere når man greier å sette pris på alle de små, fine tingene i hverdagen, og gjøre noe ekstra fint noen ganger på gode dager :) Husk det, alle sammen - dere som ikke er syke og! :)

Hvordan står det egentlig til med meg?

Jeg har skrevet litt om dette før, men synes det kan være på tide å oppdatere gamle, og informere nye lesere. Noen har kanskje lurt på hvorfor jeg tilsynelatende bare suser rundt hjemme og ikke gjør så mye?

27. juli 2009 fikk jeg svineinfluensaen, og ble liggende som vanlig når man er influensasyk i en ukes tid. Men når den første uka var over, var jeg fremdeles like dårlig. Influensaen ble borte, men kroppen var helt fullstendig utkjørt. De første månedene var jeg hyppig tilbake etter nye sykmeldinger, og ble gradvis litt bedre. Jeg var veldig utålmodig etter å bli bedre, og prøvde meg flere ganger på å begynne og jobbe igjen (jeg er egentlig IT-konsulent i et lite firma i Oslo sentrum). Det fungerte overhode ikke. Allerede på T-banen inn mot sentrum skjønte jeg at det ikke kom til å gå. Men jeg trodde selvfølgelig ikke at dette kom til å bli langvarig, og beit tenna sammen og tenkte at "det er bare smårester som henger igjen nå, bare jeg kommer i gang med å jobbe, blir det bra!" Men nei. Nå har det gått omtrent 1 1/2 år, og jeg har ikke sett noen bedring overhode det siste året. Jeg har tatt en drøss med blodprøver, og utelukket en mengde sykdommer. Og når alt man kan tenke på er utelukket, står man igjen med en ganske diffus diagnose: kronisk utmattelsessyndrom / ME.

Jeg er for det meste hjemme, jeg sover mye og hviler mye. Jeg bruker veldig mye tid på å gjøre ingenting, og når jeg gjør noe, gjør jeg det roligere enn jeg før ville gjort. Jeg tar meg mange pauser og jeg holder ikke på så lenge om gangen. Skal jeg på "store utflukter" som en tur ned til sentrum, dra på en konsert, et marked eller besøke en venninne, kan jeg ikke gjøre noe annet dagen før og dagen etter. Da må jeg bare lade opp så jeg kommer meg gjennom uten å flate ut helt. En uke med med 1-2 avtaler; f.eks. til legen en dag og spise middag hos noen et par dager etter, er en slitsom og fullpakket uke for meg. Jeg får det til, men ikke så mye mer.

Å ha et kronisk utmattelsessyndrom er ikke som å være i fin form, men bli sliten fortere. Jeg er sliten HELE TIDEN, men blir helt ulidelig utmattet hvis jeg anstrenger meg. Jeg får vondt i hele kroppen, blir tung og nummen, svimmel og får hodepine. Dette blir verst i sosiale situasjoner som varer litt for lenge, og som det er vanskelig å snike seg unna for å hvile.

Dere vet når dere har hatt influensa eller noe, og fått en ukes sykmelding, og begynner å bli bra igjen? Den siste dagen av sykmeldingen, da man fortsatt et litt syk, men i såpass god form at man utnytter dagen til å få gjort unna en del ærender? Sånn har i alle fall jeg ofte hatt det, men der har jeg ikke vært ennå i denne sykmeldingsperioden. Det har ennå ikke vært en såpass bra dag, at jeg har kunnet utnytte fritiden til å få unna mye på en gang. Alt som må gjøres er slitsomt, og jeg har heller ikke vært i såpass god form at jeg har kjedet meg.

Jeg greier å fremstå som ganske normal og oppegående i sosiale sammenhegner om jeg bare har fått hvilt en del på forhånd, og om det ikke varer for lenge. Og jeg kan jo ikke isolere meg helt heller. Jeg har lært meg til en del små grep som gjør at jeg kan holde ut lenger i slike sammenhegner. Jeg prøver å skjerme meg for høye lyder og sterkt lys, tar meg hvilepauser i den grad jeg kan, og jeg har f.eks. nesten sluttet å gestikulere når jeg snakker. Alt for energikrevende..

Jeg har også lyst til å nevne hvor provoserende det er å høre at "du ser jo helt frisk ut", eller "du har jo fri hele tiden og kan gjøre hva du vil". NEI, jeg er ikke frisk og jeg har ikke fritid til å gjøre hva jeg vil. Fritid må jo være å kunne bruke ledig tid til å gjøre det man har lyst til, og det kan jeg overhode ikke! Det lille jeg gjør, er mindre enn jeg ville orket i tillegg til 100% jobb da jeg var frisk. Jeg orker ikke å dra på en liten ferie engang, og jeg bobler over av lyst til å gjøre ting jeg ikke orker.

Noen få ganger i løpet av denne tiden har jeg trodd at "nå er jeg i ferd med å bli frisk!", og tenkt at jeg kanskje kan begynne å jobbe igjen snart. Men dette er når jeg har vært bare hjemme alene uten noen avtaler eller sosiale aktiviteter i så mye som 3-4 uker i strekk. Jeg har langt fra vært i toppform etter så lange hvileperioder, men i såpass god form at jeg har trodd jeg var i ferd med å bli bedre. Men så har jeg gått i gang med noe litt mer krevende, og er tilbake på null. Det er kjempefrustrerende.

Imidlertid gjør jeg det beste jeg kan ut av situasjonen. Jeg står opp hver morgen, går i gang med dagen og prøver å gjøre ting jeg har lyst til, samtidig som jeg prøver å godta at jeg må ta mye pauser og ikke rekker over så mye som jeg vil.

Derfor er det er helt fantastisk for meg å ha sy-hobbyen og bloggingen i denne situasjonen. Det er ting jeg kan holde på med i rolig tempo og helt uten noe press, og som jeg får mye god tilbakemelding på. Det å ha en blogg og en liten epla-butikk gjør en ellers trist sykesituasjon litt mer meningsfyllt og innholdsrik. Jeg skulle selvfølgelig ønske meg mer energi for å holde på med dette også, men selv om det ofte kan gå flere uker uten at jeg orker å sy noe, får jeg alltids til noe med ujevne mellomrom. Når jeg syr kan jeg kan ta pauser helt etter eget hjerte, og flater derfor ikke helt ut, sånn som jeg ofte gjør av sosiale aktiviteter.

En stor takk til dere som har handlet av meg og gitt meg koselige tilbakemeldinger på bloggen! Det hjelper virkelig på situasjonen at jeg kan holde på med dette!



Dette ble et langt innlegg, men jeg håper i alle fall noen har kommet seg gjennom det, og kanskje har fått litt bedre forståelse for hvordan hverdagen min er - selv om ME er en vanskelig sykdom å forstå seg på. Det er jo også så mange forskjellige grader av hvordan sykdommen forløper seg hos ulike mennesker, og jeg er i alle fall sjeleglad for at jeg ikke er sengeliggende hele tiden. Og så vil jeg bare avslutte med å si god bedring til meg selv. Jeg vil bli frisk!

Godt nytt år, og takk for det gamle!

Det er utrolig fint å ha fått så mange lesere av bloggen, og stadig vekk få koselige kommentarer og god tilbakemelding på det jeg skriver om, tar bilder av og syr! :) Derfor vil jeg si tusen takk for 2010 til alle nye og gamle lesere, og godt nytt år! For min egen del håper jeg 2011 blir fyllt av kreativitet og fine ting, og ikke minst håper jeg på å bli frisk!



Jeg vekte Muskatt for å ta bilde, så han ser litt trøtt ut... Jeg prøvde også å ta bilde med både meg, Muskatt og stjerneskudd, men Muskatt stakk av da stjerneskuddet ble tent... :p



Kjolen er for øvrig mitt siste vintage-funn og kommer fra Past Perfect Vintage på Etsy.

Hva skal dere spise i dag? Jeg har ingen spesielle nyttårs-tradisjoner, og i år skal jeg spise skinkestek med brun saus og poteter. Namnam!

Uansett hva som skal spises, og om dere skal feire stort eller i det små, håper jeg det blir en fin feiring etter hver og ens eget hjerte. Det er det viktigste.

Godt nytt år!

Lunsjdate

Snart skal jeg ut på lunsjdate med venninne! Høres ikke ut som store greier, kanskje, men for en ME-syk Ida er det som en strabasiøs og slitsom jordomseiling. Men det er godt å komme seg ut av bobla mi en gang i ny og ne, og faktisk se mennesker og gjøre noe annet enn å være alene og holde meg i ro inne i leiligheten :) Da får man heller tåle å bli helt slått ut av en kort tur ned til byen, og bruke resten av dagen på å hvile.

Jeg ryddet litt i skapet mitt i går, og oppdaget så mange topper og jakker som passer til bukse, men ikke til skjørt. Så nå skal jeg begynne å bruke litt bukser igjen, etter å nesten bare ha gått med skjørt og kjoler de siste årene. Bukser kan være fint det og! Men jeg ønsker meg noen helt mørke med høyt liv.





Og som alltid i slikt vær - ullkåpe, stort skjerf og hatt.



Ha en fin onsdag, alle sammen!

Dronning Ingrid

Et bittelite blogginnlegg, bare for å vise frem den flotte Dronning Ingriden som står på spisestuebordet mitt, den "nye" loppemarkedduken på samme bord, og skryte av at jeg har vært hos tannlegen i dag, og fremdeles har null hull! 26 år og aldri et eneste hull! :)

Gjett hvem som har katteallergi....

Jepp, jeg har. De siste blodprøvene jeg tok hos legen påviste irriterende nok katteallergi. Også jeg som har verdens søteste pus.. Heldigvis har jeg en snill lege som ikke ba meg kvitte meg med katten, men ga meg allergimedisin på blå resept. Og når det første sjokket over allergibeskjeden hadde lagt seg, begynte jeg å tenke at dette kanskje er en bra ting. Tenk om jeg blir i bedre form nå som jeg har fått allergimedisin! :D

Swing it, magistern

Mozart og Madonna var veldig fint i dag. Ukens tema er "veteran" (i forbindelse med musikk), og i dag var det en del om alderdom og hvordan musikk kan påvirke helse og trivsel. Det var blant annet om ei de mente levde et par år ekstra pga. "Swing it, magistern" med Alice Babs - for da hun hørte den MÅTTE hun danse. Herlig, og jeg skjønner det godt. Den sangen er jo fantastisk! Kanskje den kan få meg frisk? Hvis jeg spiller den litt oftere, og bare MÅ svinge på meg selv om jeg egentlig ikke orker? :)



Kan for øvrig anbefale hele filmen den sangen er fra - "Swing it magistern" fra 1940, og også oppfølgeren "Magistrarna på sommarlov" fra 1941.

Uten melk

Jeg har bestemt meg for å kutte ut melk en periode nå, for å se om det kan ha noen helsemessige fordeler. Om jeg ikke merker noen bedring på hodepinen eller den generelle formen, kommer jeg til å begynne å bruke melk igjen, og prøve å kutte ut andre ting i kosten i stedet.

Min førse tanke ang. å kutte ut melk, var "pyttsann, det går jo bra - jeg drikker jo aldri melk". Men det er jo melk i SÅ MYE!

Ting jeg elsker, og spiser en del av, som det er melk i:

• Fløteis
  
• Rømme
• Brunost
• Babybel
  
• Potetstappe
• Sjokolade (mørk sjokolade er heldigvis melkefritt! Og mokkabønner er jo nam :)
  
• Smør (bruker det bare til steking, men hva nå? Olje er jo kjipt)
• Brød ville for bare noen måneder vært en nødvendighet som inneholder melk, men nå har jeg helt sluttet å bake brød, og gått over til å bake knekkebrød.
  

Det kan godt hende det er mer som også skulle vært på den lista. Den sorgen får jeg i så fall ta når den dukker opp. Men huff, hvordan skal livet bli uten disse tingene? Det går vel, på et vis :p



Dagens dessert: Hennig Olsen Gelato Italiano Mangosorbet - ingen dum erstatning for fløteis! Nam!

Energi, kom til meg!

Det er så mye jeg har lyst til å lage til epla-butikken min for tiden, og til meg selv og til leiligheten. I hodet mitt planlegger jeg en liten veskekolleksjon, sløyfer, solhatter og noen herlige trekantsjal i gjenbrukstekstiler. Og også mer av det jeg allerede har laget. Flere Majakjoler i flere størrelser vil jeg også gjerne lage.

Men så er det energinivået mitt da. Det er fortsatt lavt, og jeg er svimmel og utmattet hele tiden. Som jeg har skrevet litt om før også, fikk jeg svineinfluensaen for snart 10 måneder siden, og etter selve influensasjauen har jeg vært sykmeldt, og slitt med "postviralt tretthetssyndrom", som diagnosen foreløpig lyder. Det er ganske frustrerende, både i forhold til jobben min, sosialliv og hobbyer. Jeg blir utmattet og svimmel av ingenting, og om jeg presser meg litt hardt en dag, må jeg hvile i flere dager før jeg orker å gjøre litt igjen. Jeg er utrolig taknemmelig for at jeg har sy-hobbyen å holde på med i små doser når jeg orker det, og at jeg får så mye god tilbakemelding på det jeg lager. Uten syingen, epla og bloggen, tror jeg at jeg hadde gått fra vettet.. :) Så vet dere det!

Ha en fortsatt god og sommervarm onsdag, alle sammen! :)

Kjøp og salg

Produkter solgt: 94
Produkter kjøpt: 38

Jeg snakker om kjøp og salg på Epla, selvfølgelig. Og jeg er veldig fornøyd med at jeg har greid å holde meg i pluss! Det er mange fristelser der, og når ting er håndlaget og unikt, må man ofte passe på før noen andre snapper det ;)

Snart 100 produkter solgt fra Sting & Ting! Det gjør meg helt boblende av glede og tilfredshet når så mange liker det jeg lager, og kjøper det :) Skal jeg finne på noe stas når jeg runder 100 produkter, montro? Noen forslag? Jeg kan heldigvis tenke på det litt til, og kanskje finner jeg på noe lurt.

Og så vil jeg bare si igjen: TUSEN TAKK til alle dere som handler av meg, og som følger med på bloggen min og gir meg koselige tilbakemeldinger. Som jeg såvidt har skrevet litt om tidligere, er jeg sykmeldt, og har vært det i noen måneder. Jeg savner jobbe-Ida som fyker rundt full av energi og hjelper folk og fikser ting og er nyttig. Men det å i alle fall ha en meningsfylt hobby som jeg kan holde på med når jeg orker, gjør sykmeldingsperioden mye mye lettere :) Takk!

PS. Ny header! Hva syns dere? Etter laaang tid i Photoshop og mye feiling, kom jeg på at jeg heller kunne lage headeren i mitt rette element, og så ta bilde av det.. :)

PS2. Nå har jeg svart ganske utfyllende på alle de siste kommentarene i innleggene om gjenbruksår. Jeg vil gjøre det! Og det er jo så mange av dere som er positive, og har gode tips til meg :)

Utstrakt på hobbyromsofaen

I dag ligger jeg langsrtrakt på hobbyromsofaen under pleddet av bestemorruter, med en katt i fotenden, mens jeg hører lydbok og slapper av. Formen er ikke all verden, men "Tyvenes marked" av Jan Guillou gjør sakaen en del bedre, selv om jeg gjerne skulle ha orket litt sying. Takke seg til lydbøker og gode forfattere. Hva skulle jeg gjort uten? :)



Som jeg har nevnt før, skulle jeg hatt et bedre hyllesystem på hobbyrommet. Drømmer om veggfaste hyller fra gulv til tak, mens jeg kikker rundt meg dette overfylte og overmøblerte rommet.. :p

Varmedyr

I dag har jeg kost meg med å lage varmedyr!

Og hva er et varmedyr?

Det er en varmepute med korn, som kan varmes opp i microbølgeovn eller stekeovn og holder godt på varmen. Herlig for kalde kroppsdeler eller stive muskler og nakke.

Forskjellen på vanlige varmeputer og mine varmedyr, er bare at varmedyrene er litt mer kreativt utformede varmeputer, med personlighet og sjarm - for de aller minste.

Hva tror dere? Det ble en stor gjeng med raringer! Og jeg skal i alle fall ha meg et varmedyr selv også, selv om jeg ikke faller inn under kategorien "de aller minste" ;)

Sting og ting og helse

Nå har jeg endelig sydd en Majakjole i større størrelse, etter en del forespørsler om det. Og fin ble den også! Jeg liker veldig godt den typen a-symetrisk lomme, med liten knapp på. Jeg har laget et par skjørt til meg selv også med samme type lomme. Og så liker jeg jo variasjon :) Så selv om jeg liker den runde rynkelommen jeg har laget på flere kjoler tidligere, er det moro å prøve meg på nye ideer. Snart kommer det sikkert enda en ny lommeidé også (håper jeg).

Jeg er så takknemmelig for at jeg har hobbyer å pusle med her hjemme. Og at jeg får så bra respons på det jeg pusler med! Det er veldig veldig fint, og over all forventning. Jeg skulle ønske jeg kunne sy mye mer, og etterkomme alles ønsker :) Men for tiden syr jeg så mye jeg orker, og det er ikke så veldig mye - og det kan jo være på sin plass å forklare hvorfor... Jeg fikk svineinfluensaen i slutten av juli, og etter selve influensasjauen har jeg slitt med "postviralt tretthetssyndrom". Det er ganske frustrerende, både med tanke på jobb og privat. Utmattet og svimmel av ingenting, er stikkordet. Men jeg er, som sagt, utrolig taknemmelig for at jeg har syingen å pusle med i små doser når jeg orker det. Uten syingen og bloggen tror jeg at jeg hadde gått fra vettet :p

Dere har vel fått med dere ønskelistefunksjonen på Epla? Og man kan lagre sine favorittbutikker. I tillegg har de nettopp fått opp "solgte produkter", så man kan gå inn og se hvor mye fint alle har solgt :) Hvis noen finner noe de liker under oversikten over det jeg har solgt, går det an å forhøre seg om jeg kan lage en til, men jeg lover ingenting ;)

Jeg har også laget noen forkleer i det siste, som jeg må innrømme jeg syns ble veldig tøffe. Det er nesten så jeg håper det med svarte og røde hjerter ikke blir solgt, så jeg kan ha det selv :p Heligvis har jeg stoff til to forkleer til, om det som ligger ute nå blir solgt!

Når en liten mus skal ut å gå..

Endelig skal jeg ut en tur! Ikke lenger enn til Kiwi, men det får så være.

I tillegg til å være syk og slapp fra før, ble jeg denne uken helt satt ut av en kraftig forkjølelse. Så uken har vært preget av lange dager på sofaen i arbeidsrommet, med dyne, puter, kleenex og lydbok. Og i dag er jeg endelig bra nok til å orke en liten tur på butikken! Og det var på tide, for jeg gikk tom for dopapir på tirsdag (too much information..? :p)

Jeg har krøllet noen krøller (krøller 7-8 krøller med krølltang - buster til - hårspray). Åh, som jeg skulle ønske jeg hadde krøller på ordentlig. Og så har jeg en stor sort blomst i kragen, og et stort svart/hvitt-rutete skjørt som står til alle kanter om jeg snurrer rundt (men det gjør jeg ikke). Alt dette mest for å føle meg litt freshere enn jeg egentlig er. Det er fint.