torsdag 4. august 2016

Hageglede

De av dere som følger meg på Instagram, har nok lagt merke til at hagen opptar mye av tiden min i sommerhalvåret.

Et stort savn for meg da jeg bodde i leilighet i byen, var en egen hage. Og sommeren 2013 kjøpte vi hus med hage - endelig! Vi tok over her 5. juli, så den første sommeren var det ganske mye annet å henge fingrene i, og selv om hagetankene murret i bakhodet, ble det ikke gjort noe i hagen. Det skulle flyttes inn og pusses opp inne. Sommeren etter, var jeg høygravid, med veldige bekkensmerter, gangvansker og prolaps i ryggen, så da fikk jeg heller ikke begynt på hagen. Men endelig, i fjor, satte jeg i gang!

Utganspunktet her var enkelt: Plen. Bare plen. De forrige eierene har nok ikke hatt så mye som et snev av hageinteresse. Gøy med blanke ark!

Hagen vår er veldig firkantet og flat, derfor ville jeg bryte opp A4-inntrykket så godt jeg kunne. Myke linjer, sirkler og litt oppbygging. Samtidig vil jeg beholde et såpass stort plenområde at hagen egner seg til lek, ballspill og badminton, uten at man risikerer å kræsje i et tre eller tråkke i et blomsterbed.


Det har gått med utallige timer med hardt arbeid hittil, og det er mye igjen. Men denne typen arbeid gir meg mengder av ny energi, i stedet for å slite meg ut. Hagearbeid har virkelig en helt fantastisk effekt på både kropp og sinn. Flere tonn med jord er gravd opp, fjernet og ny jord er tilført. Noen tonn med kantstein har også funnet veien hit.


Noe av det morsomme med staudebed, er jo at plantene lever sine egne liv. De forandrer seg helt uten min inngripen, og kan trives eller mistrives, og forandre seg mye i løpet av en sesong. Plantene har jo også ulik blomstringstid, og bedet er derfor i endring gjennom hele sesongen. Dette gjør det også vanskelig å avgjøre når bedet er på sitt fineste, noe jeg fikk kjenne på da jeg skulle ta bilder til dette blogginnlegget... "Men hvis jeg bare venter til DEN blomstrer, så blir det enda finere!"... "Nå er den avblomstret ja, men den andre der er på sitt fineste, og de to var kjempefine sammen, men hvis jeg bare venter på DEN også, så..." Ja, dere skjønner tegninga..

Allium i forgrunnen. Hekk på ti sider, som danner en bakvegg for bedet.

Forskjellige Alunrot i forgrunnen, Humleblom  med røde blomster, Flekklungeurt med flekkete blader til venstre, og bak er snøballbusken rett før den er på sitt fineste.

Kjempeallium rundt morelltreet.

To rader kantstein, gjør at jeg kan klippe plenen uten at noe av gresset unslipper gressklipperen.
 
Japansk dverglønn. Elsker rødt bladverk!

Epletre i forgrunnen, rett etter avblomstring. Nå er det fullt av epler!

Tråkkeheller inn mot benken.
Benken ble til fort og gæli, etter at jeg fikk en overveldende lyst til å ha en benk inne i bedet. Den er bygget veldig enkelt opp av materialer jeg hadde for hånden: Kantstein som bein, med to restmaterialer vi hadde liggende etter snekkerprosjekter.
 
Innerst i bedet har jeg bygget inn to pinnsvinhi. Håper på leieboere der snart! :)

Hoggestabben har også blitt en del av bedet. Fin å legge fra seg redskaper på.

Tråkkeheller i et område av bedet med sitteplass.

Alle disse bildene er tatt på kvelden, 3. juni, rett etter solnedgang. Det har vokst til en del der siden det, og noen flere stauder har blitt plantet.

I forgrunn blomstrer tulipanen "Snow Crystal" rundt en nedklippet duftskjærsmin som jeg har fått som rotskudd fra ei venninne. Til høyre er mannen linselus i hengekøya. ;)


Det kunne i grunn vært veldig moro med en timelapsevideo av blomsterbedet gjennom hele sesongen. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skulle fått til det. :)

Om litt skal jeg vise bilder av et av de andre nye bedene mine også! I tillegg til dette "store hjørnebedet" (som jeg kaller det fordi det er det største bedet, og fordi det ligger i hjørnet av tomta) har jeg gravd ut et stort hjørnebed ved terrassen også, to bed i gårdsplassen, noen bed inntil husveggen, et rosebed og en liten kjøkkenhage.