En merkelig bambi

Husker dere den lilla filt-bambien jeg har skrevet om før? Et gammel mønster jeg fant etter bestemor. Jeg blogget om den i vinter en gang, og lovet samtidig å legge ut mønsteret på bloggen... Neida, jeg glemte det ikke, men det var ikke så lett som man skulle tro. Det følger ingen forklaring med, og jeg skjønner rett og slett ikke hvordan det er tenkt.

Nå har jeg den med hit til hytta, og skal gjøre et nytt forsøk!

Muskatt har vært bittelitt ute i dag, men både han og jeg syntes det var litt skummelt. Dessuten likte jeg ikke at han gikk under hytta hele tiden..

Det har ikke blitt noe bading på meg ennå, men i morgen har jeg tenkt meg uti samme pokker! :)

Raddepus

Han er for det meste god og snill, sover mye og koser mye. Og når han leker, klarer han det stort sett fint på egenhånd og uten alt for mye styr og ståk. Men de siste dagene har han vært litt av en raddepus. Han har løpt rundt og kræsjet i møbler, jaget på blomsterfluer og mjauet for den minste ting han har lyst til, men ikke får til. Og han har jo oppdaget hvor flott det er å være ute på balkongen når det er sol der, og tror han kommer seg ut dit ved å mjaue en halvtime (noe som ikke funker). Han er nok bare litt vill og våryr.... :)



Neste gang han får en skikkelig raddepusraptus, skal jeg ta ham med en tur ut i bånd. Det kan bli artig.

Bambi

Da jeg var en tur hos pappa i påsken, tok jeg med meg noen gamle kosedyr-mønstre etter bestemor. Nå har jeg klippet ut bambideler i lilla filt, og er spent på hvordan den blir når jeg har sydd den sammen :)





PS, hvis noen er interessert i mønsteret - rop ut, så kan jeg godt scanne det.

Litt nytt

Her om dagen skrev jeg så kjekt at jeg "bare skulle sy noen iPhone-futeral", og jeg tenkte at det skulle gå kjapt unna med 5-6 stk, og kanskje enda flere hvis jeg ble ordentlig inspirert.

Det viste seg å bli en anelse mer jobb enn jeg trodde, og det ble mye prøving og feiling. iPhonen skal jo helst passe som hånd i hanske, og det er et par andre funksjonsmessige detaljer man må huske på.

Som jeg har nevnt tidligere, stammer alt jeg lager fra mitt eget hode, og det går skjelden gjennom mål og mønster på veien fra hodet til sybordet. Så etter en drøss med halvferdige prøvelapper, litt irritasjon, mye oppspretting og omigjensying, kan jeg vise frem disse.

Jeg er fornøyd med resultatet. To til meg selv (en grå/svart-sjakkrutete og en med vantett fuglestoff), og 4 til Epla-butikken min. Ikke dumt. Nå bør det også gå greiere med noen flere :)

PS. Jeg har fått dilla på "Words with friends" på iPhone. Scrabble-liknende spill, som man kan spille enten med "random opponent", eller man kan søke på folk man kjenner. Søk gjerne på idavictoria. Jeg har mange spill gående nå med ulike folk. Og det er hel uten noe tidspress. Man kan ta det opp og skrive et ord når det passer. Moro :)

Laserleke

Muskatt syns det er hysterisk morsomt å leke med laserpennprikken så lenge det pågår. Han går helt i spinn, og er så ivrig som han aldri før har vært på noen leke. Men når jeg slutter å lyse med den, blir han totalt forvirra. Går rundt lenge og ser etter prikken. Majuer og mjauer mens han går rastløst rundt og prøver å grave litt i gulvet eller veggen der laserprikken forsvant. Helt forvirret og frustrert, stakkar. Så selv om det er morsomt så lenge det pågår, kan jeg ikke leke med ham med laserpennen mer...

Noen andre som har artige erfaringer fra laserpenn eller andre rare leker?

Varmedyr

I dag har jeg kost meg med å lage varmedyr!

Og hva er et varmedyr?

Det er en varmepute med korn, som kan varmes opp i microbølgeovn eller stekeovn og holder godt på varmen. Herlig for kalde kroppsdeler eller stive muskler og nakke.

Forskjellen på vanlige varmeputer og mine varmedyr, er bare at varmedyrene er litt mer kreativt utformede varmeputer, med personlighet og sjarm - for de aller minste.

Hva tror dere? Det ble en stor gjeng med raringer! Og jeg skal i alle fall ha meg et varmedyr selv også, selv om jeg ikke faller inn under kategorien "de aller minste" ;)

Klatrestativet

Rett etter jeg fikk pus, fikk jeg et gammelt, velbrukt og slitt klatrestativ. Det trakk jeg om i rød og brun kordfløyel med prikker, som rett og slett endte opp knallbra. Klatrestativet ble som nytt, samtidig som den nye trekket er mye mer MEG! (Og hvorfor må alle kattemøbler være utstyrt med svart og beige fuskepels med potemønster??)

Nå er det forresten ikke helt som nytt lenger, for klatrestativomtrekkinga er litt old news. Men det holder seg bra, og både jeg og Muskatt er fortsatt knallfornøyde :p

For øvrig samme stoff som jeg sydde kjole til Maja i.. hihi :p

Monchhichi

Etter dette innlegget fra jordbærpiken, måtte jeg ta frem min egen lille Monchhichi-apekatt. Den er et veldig godt minne fra barndommen, og dukket opp i garasjeryddingen min for noen måneder siden. Det er leker som denne som får det til å komme et digert smil om munnen når du åpner den gamle esken med leker og finner igjen skattene fra barndommen. I samme esken fant jeg også Keepersen og ponnyen min. Fine lekene.



Jordbærpiken har funnet frem en del fakta om Monchhichier, og hun skriver blant annet at Monchhichier laget før 1985 har blå øyne, mens de av nyere dato har brune. Min har blå, så den er minst 24 år gammel :) Og det vises ganske tydelig på den også, at den ikke er helt ny. Litt flokete pels og en manglende fot... Men fin er den fordet, eller kanskje nettopp derfor!