Etter
dette innlegget fra jordbærpiken, måtte jeg ta frem min egen lille Monchhichi-apekatt. Den er et veldig godt minne fra barndommen, og dukket opp i garasjeryddingen min for noen måneder siden. Det er leker som denne som får det til å komme et digert smil om munnen når du åpner den gamle esken med leker og finner igjen skattene fra barndommen. I samme esken fant jeg også Keepersen og ponnyen min. Fine lekene.
Jordbærpiken har funnet frem en del fakta om Monchhichier, og hun skriver blant annet at Monchhichier laget før 1985 har blå øyne, mens de av nyere dato har brune. Min har blå, så den er minst 24 år gammel :) Og det vises ganske tydelig på den også, at den ikke er helt ny. Litt flokete pels og en manglende fot... Men fin er den fordet, eller kanskje nettopp derfor!
aa - Monchichi hadde jeg og, men tror jeg hadde den nyere, siden jeg tgror meg huske at jeg fikk den fra en Japansk familie som var paa besoek hos oss ca 1990 eller noe. Dessverre satt min i soveromsvinduet i flere aar, midt i sola,kke saa godt bevart.
SvarSlettBroren min derimot hadde en saann Monchici som du har, som var favoritten hans siden han var to aar. Den het 'Papan' :)
Uffda, vinduskarmen er ofte døden for fargede tekstiler. Men jeg håper du har tatt vare på den fordet!
SvarSlettMin het bare "apekatten", eller, det ble vel uttalt mer som "apetatten".. :p
Jeg er forresten generelt ganske kjedelig i bamsanavn.. Jeg hadde en Lillebamse og en Storebamse, som åpenbart var en liten og en stor bamse. Så var det "Lille Lilla", som var en lilla dukke. Hihi, kjempeoppfinnsomt :P
Hihi.. dokkene mine het Trine-Caroline, etter ballett-lærerne mine, og Martin, etter jeg vet ikke hvem. Og kosedyret mitt heter Mikkel, siden han var en rev (egentlig er han en vaskebjørn, men det gikk jeg ikke med på!)
SvarSlett