Elefanten min

Den sitter og passer på, i en krok mellom puffen og sofaen.

I begynnelsen, rett etter jeg hadde kjøpt elefanten skvatt jeg noe vanvittig nesten hver dag når jeg kom inn i stua og så den sitte der. Jeg var overbevist om at det var en katt! En ganske tåpelig tanke, siden jeg på den tiden ikke hadde katt selv, og bor alene i øverste etasje i en lavblokk. Det er absolutt ingen mulighet for at det skal komme uvedkommende katter opp hit. Men jeg skvatt som en tulling hver gang. Men nå har jeg heldigvis vennet meg til den.. :p



Puffen er et loppemarkedfunn fra i fjor høst. SÅNN så den ut da jeg kjøpte den - inngrodd møkkete og grusomt trekk. SÅNN så det ut i prosessen med å få den finere, og det ferdige resultatet ser dere altså over. Jeg liker den veldig godt. Den har så herlige og solide gamle ben. Oppi ligger det stoff (tekstiler altså).

En liten digresjon til stoff forresten... Jeg syr jo mye, og har derfor mye stoffer og fyllmasse og alt som hører med. En av pappeskene fra flyttingen inneholdt både stoffer og dakronvatt (sånn hvit fyllmasse som er i puter). Og på esken skrev jeg "STOFF OG FYLL". Jeg så etter jeg hadde skrevet det, at det kanskje kunne misforstås om en nabo eller noen fikk øye på esken.. hihi :p