Min oldemor (mormors mor), Rikka fra Torvika, kom på besøk litt senere, og fikk se den fine planten. Hun likte den så godt at hun fikk med en avlegger hjem da hun reiste. Rikka var flink med planter, og var stolt av at hun i alle år greide å holde liv i den fine bregna - lenge etter at morplanta på Grønbekk hadde bukket under.
Da Rikka døde, i 1984, var planta pjuskete og halvdruknet etter at den hadde fått tilfeldig stell mens Rikka var syk. Mormor tok planta med seg tilbake til Grønbekk, og den kom seg til hektene. I 20 år likte den seg på Grønbekk, for det meste i nordvinduet i spisestua.
Da mormor ble syk, tok mamma med seg planta hjem til seg. Der har den trivdes i flere år nå, og hun har delt den opp så jeg har fått en del, og min kusine som nå bor på Grønbekk har fått en del.
Min bregne står for øyeblikket midt på spisebordet og ser vakker ut og minner meg på den fine historien bak den.
For ei flott historie..
SvarSlettVel verdt å ta vare på både planta og historia..
Ha ein vakker 1.juli!!